Til tross for at politiet har fått stadig flere ansatte fra 2011 til 2018 sliter flere av landets politidistrikt med bemanningen. På grunn av trang økonomi er ansettelser vanskelig å gjennomføre.
Det har vært en betydelig økning i bemanningen i politiet fra 2011 til 2018. Særlig har økningen vært i sivile stillinger knyttet til særorganene og fellesenhetene Politidirektoratet, Politiets IKT tjenester og Politiets Fellestjenester. Målsettingen har likevel vært å øke politibemanningen i politidistriktene. Per andre kvartal 2018 er det registrert 17588 årsverk totalt i politiet (tall fra politi.no). Av disse er 10 436 politi, 6 280 sivile og 872 jurister.
Personell koster mest
Kostnadsstrukturen i politiet har over flere år vært forutsigbar, og personellutgiftene er den største kostnaden i politiet. Denne ligger i 2017 på 81 prosent av utgiftene. Resten er knyttet til faste utgifter som husleie og strøm (EBA), straffesaksutgifter og investeringer i biler og utstyr.
Denne kostnadsstrukturen har vært lik over flere år, og gir et svært forutsigbart utgangspunkt for å begrunne budsjettbehov ved krav om økt bemanning. Kostnadsstrukturen viser en endring i personellkostnader fra 2016 til 2017 på 2 prosent. Hovedforklaringen er blant annet at politiet fikk ansvaret for pensjonspremie (12 prosent) for alle ansatte i 2017.
Skal ansette flere med mindre penger
Politidirektoratet sin egen ressursanalyse fra 2017 konkluderer med at en politistilling koster rundt en million kroner. Dette stemmer overens med Politiets Fellesforbunds beregninger. Det betyr at kravet om for eksempel oppbemanning av 720 stillinger vil gi et budsjettbehov på cirka 759 millioner per år basert på Politidirektoratet sin ressursanalyse for 2017.
Når politidistriktene utsettes for årlige kostnadskutt knyttet til avbyråkratisering og effektiviseringstrekk innebærer et slikt kutt i kroner og øre nødvendigvis at bemanningen må reduseres. Dette setter politidistriktene i en svært vanskelig situasjon. Enten må man gjennomføre oppbemanning og bruke mer penger enn det man har fått, eller holde budsjettet gjennom å redusere bemanningen. Alle budsjettmessige og bemanningsmessige utfordringene i politidistriktene gjør Politiets Fellesforbund svært bekymret for effekten av politireformen.
Bruker ikke midler til stimuleringstiltak
Grafen over kostnadsstrukturen i politidistriktene viser at posten diverse er tatt ut fra 2016, da det nå brukes så lite midler til denne posten at det ikke lenger er hensiktsmessig å vise den i kostnadsfordelingen. Dette fordi det nå ikke brukes midler til stimuleringstiltak ovenfor de ansatte i form av kurs og seminar. I en omstillingsprosess som politiet er igjennom er det nettopp denne type tiltak som burde vært iverksatt overfor de ansatte.
Politistillinger og sivile stillinger
Det har vært en økning i antall politistillinger fra 2011 til 2. kvartal 2018 på 2 195 politistillinger. 1975 av disse politistillingene har gått til politidistriktene. I samme periode har antallet sivile stillinger økt med 1 096 årsverk. Kravet til oppbemanning på politistillinger har vært betydelig høyere i perioden. 229,8 årsverk av de sivile stillingene har gått til politidistriktene mens 866 årsverk har gått til særorganene. Hovedårsaken til økningen i sivile i distriktene er overføring av Namsfogden til Oslo politidistrikt i 2017 samt at det har vært en vekst i sivile stillingen knyttet til Barnehusene. Det har derfor vært en reel nedgang i sivile stillinger knyttet til øvrige funksjoner i de tolv nyorganiserte politidistriktene.
I virksomhetsanalysen som ble utarbeidet av Monon Economics og BDO på oppdrag av Justisdepartementet i mai 2017 belyser følgende:
Ettersom det lenge har vært et politisk ønske om å øke antall politistillinger, er det interessant at vi ikke ser at andelen politi øker nevneverdig til fordel for andre typer ansatte for alle enhetene på nasjonalt nivå
Mangler 1200 politistillinger
Dekningsgrad defineres som forholdet mellom antall politiårsverk og antall innbyggere. Med bakgrunn i Politidirektoratets anbefaling (2008) foreligger det en politisk beslutning om å øke politidekningen til minst to politiårsverk per 1 000 innbyggere. Måltallet er et landsgjennomsnitt, og ikke et mål per politidistrikt. Det vil være variasjoner i dekningsgrad mellom politidistriktene grunnet kriminalitetsbildet og særskilte utfordringer i det enkelte distrikt. Politiets Fellesforbund har vært helt klare på at forutsetningen om to per 1000 innbygger må gjelde for politidekningen i hvert enkelt politidistrikt. Basert på prognoser utarbeidet av Politidirektoratet (Ressursanalyse 2017) vil det være behov for en netto vekst på 1212 politistillinger mellom 2018-2020 med et behov for styrking av budsjettet tilsvarende 1,3 milliarder.
Bekymret for nedtrekk
Denne veksten betinger et årlig opptak på PHS på 720 studenter som nå er redusert til 550. Politiets Fellesforbund vil følge nøye med på at disse forutsetningene legges til grunn i statsbudsjettet, og er skuffet over forslaget til statsbudsjett for 2019, hvor det kun er satt av 50 millioner til nye ansettelser i politidistriktene. Politiets Fellesforbund er bekymret for reduksjonen i opptak av politistudenter i 2018 som vil bidra til å redusere sannsynligheten for å nå målet innen 2020.
Tall fra Politidirektoratet per andre kvartal 2018 viser at det ikke har vært noen økning i dekningsgraden de tre siste kvartalene. Dette tyder på at Politidirektoratets egne prognoser om å nå dekningsgraden innen 2020 virker lite realistisk.
Økonomisituasjonen prekær
Hovedårsaken til at politidekningen ikke øker er todelt. For det første øker innbyggerantallet i Norge. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det forventes en økning i antall innbyggere fram til 2020 som alene betinger 140 flere politiårsverk for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Politiets Fellesforbund har gitt klare tilbakemeldinger på at budsjettrammene til politiet ikke er tilstrekkelig for å kunne ansette alle som kommer ut fra Politihøgskolen. Det er viktig å se vår budsjettvurdering opp mot hva som er nå-situasjonen i politidistriktene i dag. Økonomioversikter fra samtlige lokallag viser et merforbruk på godt over 200 millioner pr august 2018. En videreføring av denne situasjonen vil innebære et merforbruk på over 300 millioner i 2018 som politidistriktene må ta med seg inn i 2019. Dette merforbruket beskriver hvor vanskelig det er for politidistriktene å skaffe seg handlingsrom til å bemanne opp i henhold til krav om bemanningsøkning for å nå 2 politi per 1000 innbygger.
Statsbudsjettet betyr nedbemanning
Forslag til statsbudsjett 2019 innebærer etter Politiets Fellesforbund sin vurdering en nedbemanning av norsk politi. På tross av at 400 millionene er videreført etter samarbeid og drøftinger knyttet til 2017 budsjettet er det ikke rom for å bemanne opp i politidistriktene som forutsatt for å nå 2 politi per tusen i 2020. Politibudsjettene fremstår også i 2019 som budsjettvinnere. Med en økning på cirka 1,3 milliarder forsvinner denne økningen bort i satsning på beredskap på cirka 700 millioner og pris og lønnsvekst på cirka 520 millioner. Når forslag til statsbudsjett gir med den ene hånden 50 millioner til å ansette nye politistillinger i 2019 tar statsbudsjettet med den andre hånden 51 millioner i som en følge av som det heter «gevinster i nærpolitireformen». I tillegg kommer reduksjoner som følge av ABE reformen med 85,5 millioner. Det finnes ingen gevinster å hente ut i kroner og øre uten at dette må tas av bemanningen på lik linje med investeringer i for eksempel biler. Derfor mener Politiets Fellesforbund at forslag til statsbudsjett innebærer en nedbemanning av norsk politi.