Varslerombud må komme på plass

Politiets Fellesforbund har ved gjentatte anledninger og gjennom flere alvorlige varslingssaker de senere årene, påpekt det absolutte behov og krav om at varslervernet og rutiner for håndtering av varslingssaker må forbedres og styrkes.
Bilde

Politiets Fellesforbund, som organisasjon, har opparbeidet seg stor kunnskap og kompetanse i varslingstematikken. Flere av Politiets Fellesforbunds tillitsvalgte har deltatt i debattprogrammer, holdt foredrag, vært synlige i media og jobbet for å fremme varslingsinstituttets verdi i samfunnet og norsk arbeidsliv. Politiets Fellesforbund har igjennom de siste årene gjennomført kurs- og opplæringsvirksomhet i varslingstematikken for mange av våre tillitsvalgte og medlemmer.

Utarbeidet veileder om varsling

Politiets Fellesforbund har utarbeidet en egen veileder for tillitsvalgte om varsling. Veilederen er ment som et bidrag til å heve kompetansen gjennom kunnskap om juridiske rammer, psykologiske aspekter og hvordan være en god rådgiver og støttespiller for våre medlemmer som varsler eller blir omvarslet. Flere av Politiets Fellesforbunds medlemmer har varslet om kritikkverdige forhold eller blitt omvarslet. Varslingssaker er krevende og komplekse. Det kreves god ledelse, en åpen og ærlig kultur, og ikke minst systemer og rutiner for å håndtere varslingssaker på en god måte.

Politiets Fellesforbund har også utarbeidet interne varslingsrutiner for tillitsvalgte, medlemmer og ansatte i vår organisasjon. Forbundet mener at varsling om kritikkverdige forhold skal tas imot som noe naturlig og positivt, for at vi skal lære av våre feil og komme ut av slike prosesser med økt etisk standard. Hvis tillitsvalgte blir omvarslet i kraft av sin rolle skal dette håndteres i Politiets Fellesforbund, i tråd med våre varslingsrutiner. Faglig uenighet og interessekonflikter mellom organisasjoner, arbeidstakerparter og arbeidsgiverparter følger ordinære tvisteløsningsregler, jfr. Hovedavtalen.

Vil ha på plass varslerombud

Politiets Fellesforbund har gjennom vårt arbeid bidratt til å sette søkelyset på varslingstematikken, og dette er noe vi skal fortsette med. Og vi var derfor positive til regjeringens oppnevning av det offentlige ekspertutvalget og deres leveranse igjennom NOU 2018:6 Varsling - verdier og vern i mars 2018. Politiets Fellesforbund leverte i august vårt høringssvar i dette arbeidet.

Politiets Fellesforbunds mener det haster å få på plass et uavhengig varslerombud. Vår erfaring er at hovedutfordringen med håndtering og ivaretakelse i varslingssaker er at de som skal behandle sakene ikke er objektive, og det er manglende tillit til troverdig behandling av varselet. Ofte legges fokuset på person og involverte parter framfor selve varselet. Varslerne og omvarslede blir i manglende grad ivaretatt. Politiets Fellesforbund erfarer til stadighet at et varsel om kritikkverdig forhold vurderes ut ifra om det er straffbart eller ei, og hvis det ikke er straffbart er det heller ikke et kritikkverdig forhold. Dette handler i stor grad om manglende kunnskap og kompetanse, men det handler også om kultur og ledelse.

Kulturen påvirker varslingsrutinene

Politiets kulturer har egne særegenheter, i likhet med andre virksomheter. Noen kulturelle kjennetegn ved politiet er uniformering, hierarkisk ledelsesutøvelse, dedikasjon for oppgavene til det beste for samfunnet, og kollegaer som står opp for hverandre. Sistnevnte kommer også til utrykk ved at man støtter hverandre når feil begås, også i varslingssaker.

Fafos undersøkelse fra 2016 om varsling og ytring, viser til at medlemmer i undersøkelsen fra Politiets Fellesforbund ...[skårer lavere på mange av målene for intern ytringsfrihet enn de andre forbundene. Det gjelder for eksempel at det finnes uskrevne regler for interne uttalelser, at problematiske diskusjoner ofte tas i uformelle fora og at man møtes med uvilje fra leder dersom man kommer med kritiske synspunkter..] (Fafo, 2016 II)

Det er et sterkt behov for å opprette et uavhengig organ, som virker utenfor virksomhetene i alvorlige saker.

Samfunnsnytte av varsling

Slik Politiet Fellesforbund ser det vil et ombud være det beste alternativet for å sike en objektiv og habil behandling av både varsler og den omvarslede. Et varslingsombud vil spare samfunnet for betydelige kostnader. Oslo Economics (2017) viser til at samfunnsnytten av å avdekke kritikkverdige forhold vil kunne gi en årlig besparelse oppimot 12 milliarder kroner.

Potensialet er enormt, og for å hente ut lønnsomheten må også systemene være på plass. Kostnadene ved å etablere en ombudsorganisasjon vil knyttes til etablering og drift. Men samfunnsnytten av varsling er mer økonomiske nytteverdier.

Politiets Fellesforbund mener at en velfungerende varslingsordning er av stor betydning for samfunnet. Gjennom grunnloven uttrykkes verdier det norske samfunn er bygget på. Samfunnsnytten av å avdekke kritikkverdige forhold gjenspeiler våre grunnverdier. Lovbrudd, som kritikkverdige forhold kan være på den ene siden, skal forebygges og avdekkes.

Ytringsfriheten, som en demokratiske rettighet står sterkt i vårt samfunn. Varsling om kritikkverdige forhold handler både om sin rett til å ytre seg, si ifra om lovbrudd og forhold som etter allmenn oppfatning er uetiske, og det handler om å ivareta viktige samfunnsverdier. Ytringsfriheten må styrkes snarere enn å begrenses gjennom varslingsinstituttet.

Varsling må gis prioritet og skal behandles i tråd med prinsippene for forsvarlig saksbehandling. Et varslerombud vil kunne bidra positivt til dette. Når feil begås gjentatte ganger og man ikke tar lærdom av det, så vil det også i ytterste konsekvens tilsi at fundamentale rettsstatsprinsipper- og verdier settes til side. Dette er ikke samfunnet tjent med.

Koster å varsle

Forskning viser at varslere ofte er sosiale, har høyt jobbengasjement, og er dedikerte medarbeidere. Varslere har ofte en proaktiv atferd og handler på bakgrunn av moral eller rettferdighet. De tar lett initiativ, har styring og kontroll i sosiale relasjoner. Ofte er jobben sterkt knyttet til identitet. Men hva skjer når man varsler og ikke blir hørt?

Jobbfast, en avdeling på Haukeland sykehus som nå er nedlagt, sier følgende om muligoverbelastning som følge av varsling og det å være omvarslet:

  • Følelsesmessig; indre uro, skam, frustrasjon, tristhet og sorg, depresjon og angst (utvikles over tid)
  • Tankemessige; grubling, endret verdenssyn, lavere selvfølelse, tviler på seg selv
  • Atferdsmessige; isolerer seg, rastløshet, påvirker private relasjoner
  • Psykosomatiske; søvnproblemer, kraftløshet, tap av appetitt, muskel og skjelettplager, høyaktivert

Det er liten tvil om at slike reaksjoner vil påvirke jobben man er satt til å utføre, uansett hvor man har sitt ansettelsesforhold. Konsekvenser kan være sykemeldinger, arbeidsmiljøproblemer og svekket motivasjon for sitt arbeid. Det er nesten tre millioner arbeidstakere i Norge. Samfunnet er ikke tjent med redusert arbeidskraft og sysselsetting fordi arbeidstakere faller ut av arbeidslivet som følge av varslingssaker.

Varslingssaker bør løses på lavest mulig nivå

Erfaring Politiets Fellesforbund har, viser at det ofte er manglende vilje til å gjøre noe for å bringe det kritikkverdige forholdet til opphør før alle sider er avklart. For å unngå alvorlige konsekvenser for varsler og omvarslede må det skapes forutsigbarhet, ved å blant annet gi informasjon om prosess, begrense tiden fra et kritikkverdig forhold meldes fra, til den sluttføres. Det handler i stor grad om ivaretakelse og vise god personalomsorg.

Ledelse er derfor essensielt, både i håndteringen og for å redusere alvorlige reaksjoner. Ledere må være tilgjengelig, og gi opplevelse av at man står sammen, det må skapes arenaer for tilbakemeldinger og utvikling av arbeidsmiljø, ved for eksempel å invitere til involvering ved å tillate feil og ta opp kritiske forhold.

Politiets Fellesforbund er som nevnt opptatt av at varslingssaker skal løses på lavest mulig nivå. Samtidig er det dessverre ofte slik at man ikke har forutsetninger for å håndtere saker innad i egen virksomhet, da fordrer det at samfunnet har mekanismer som kan sikre dette. En ekstern behandling av varsler kan både bidra til å skape tillit til behandling, og det kan bidra til å skape ro i virksomheten. Ekstern behandling kan også bidra til å gi varslere tro på at det å varsle om kritikkverdige forhold tas på alvor og at det er av samfunnsmessig betydning.

Politiets Fellesforbund mener at et varslingsombud vil kunne sikre dette, og vil i tiden framover fortsette å jobbe for å sikre at dette kommer snarlig på plass.

Varsling om kritikkverdige forhold:

Varslingstematikken har fått stort fokus i samfunnet gjennom de senere årene. Politiets Fellesforbund har siden 2015, med våre landsmøtevedtak, jobbet hardt for at varslervernet og varslingsinstituttet skal styrkes. Politiets Fellesforbund anbefaler ikke sine medlemmer å varsle. Dette fordi det ikke er tilstrekkelige systemer og rutiner for håndtering og ivaretakelse i varslingssaker.

Hva er varsling?

Det finnes ingen klar omforent definisjon på begrepet varsling. I Politiets Fellesforbund legger vi til grunn at varsling vil si at man slår alarm om en situasjon eller rapporterer om et forhold man har blitt oppmerksom på innad i organisasjonen og gir beskjed til noen som har myndighet til å gjøre noe med det- med håp om å få slutt på, eller bedret det kritikkverdige forholdet. Det inngår som en del av ytringsfriheten å varsle om kritikkverdige forhold (grunnlovsfestet).

Hva er kritikkverdig forhold?

Det er innholdet i ytringen som definerer hvorvidt det er varsling. Når man ytrer seg, så gjør man det til noen som har myndighet til å gjøre noe med det kritikkverdige forholdet. Med kritikkverdige forhold menes forhold som etter allmenn oppfatning er uetiske. For eksempel mobbing, trakassering, og dårlig arbeidsmiljø. Det samme gjelder forhold som er brudd på lov, retningslinjer og instrukser. For eksempel underslag, korrupsjon og tyveri.