Etatens kapasitets- og kompetansebehov fremover

I februar 2018 fikk Politiets Fellesforbund tilsendt rapporten om «Politi- og lensmannsetatens kapasitets- og kompetansebehov de kommende ti-årene» til høring, den såkalte «Lystadrapporten».
Bilde

Rapporten beskriver forslag til hvordan politiets kompetanse og kapasitet kan styrkes for at etaten skal løse samfunnsoppdraget best mulig i fremtiden. Etter at innholdet i «Lystadrapporten» hadde blitt behandlet i forbundsstyret, skrev Politiets Fellesforbund et høringssvar til Justisdepartementet. Der understreket vi at videreutvikling av politiet må ta utgangspunkt i de ti prinsipper for norsk politi. Videre var vi opptatt av å gi vår beskrivelse av politiets samfunnsoppdrag og hva som ligger i et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap.

Må gjøre politiet bedre rustet

Politiets Fellesforbund var i sitt høringssvar opptatt av at all forbedring og endring av politiet må ha som mål at politiet skal bli bedre til å løse sitt samfunnsoppdrag. Politiet skal ha kompetanse og ressurser til å håndtere alle oppgavene som tillegges politiet på en best mulig måte – enten dette gjelder polisiære oppgaver eller forvaltningsmessige/sivile oppgaver. Dette inkluderer alle deler av virksomheten og samtlige ansatte. Forslagene som beskrives i «Lystadrapporten» vil påvirke både politietaten som samfunnsaktør og våre medlemmer i sterk grad.

Må sikre komplementær kompetanse og økt kapasitet

«Lystadrapporten» inneholder flere anbefalinger fra utvalget for hvordan de mener politiets kan styrke kompetansen og øke kapasiteten. Overordnet sett er Politiets Fellesforbund enig i at politiet skal endres i takt med samfunns- og kriminalitetsutviklingen og at politiets kompetanse og kapasitet må videreutvikles for å kunne håndtere oppgavene best mulig. Vi ser at det er behov for ytterligere spesialisering av politiutdannede og tilførsel av annen spesifikk kompetanse for å sikre komplementær kompetanse og økt kapasitet.

Bachelorutdanningen må bestå

I vårt høringssvar kommenterte vi de ulike anbefalingene og var spesielt opptatt av at grunnutdanningen (Bachelor) ved Politihøgskolen styrkes og videreutvikles. I løpet av grunnutdanningen utdannes den «reflekterte praktiker» - politifolk som skal utføre politiets virksomhet til det beste for samfunnet. Vi mener at generalisten skal være hovedaktøren i norsk politi. Generalisten besitter grunnleggende egenskaper og ferdigheter i politiets forebyggende, kriminalitetsbekjempende og trygghetsskapende arbeid. Vi var tydelige på at det ikke må foretas en linjedeling av grunnutdanningen. Vårt syn er at dette vil medføre at studentene mister den brede kompetansen og opplæringen som grunnutdanningen ved Politihøgskolen gir. Spesialistpåbyggingen bør skje gjennom etter- og videreutdanning og eller på mastergradsnivå. Dette er tilsvarende andre yrker hvor spesialistutdanning bygger på grunnutdanningen.

Støtter ikke at videreutdanning gir politimyndighet

«Lystadutvalget» mener at det er behov for økning av ansatte med annen utdanning enn politi. Videre anbefalte de at personer med annen utdanning skulle gjennomgå videreutdanning på Politihøgskolen og at dette skulle gi grunnlag for bruk av uniform og tildeling av politimyndighet. Politiets Fellesforbund er positive til at det rekrutteres personer med annen kompetanse enn politiutdanning. Vi ser at det er nødvendig med spisskompetanse innenfor konkrete områder for å kunne ivareta politiets oppgaver best mulig. Vi støtter ikke at personer med annen sivil utdanning og med 60 studiepoeng fra Politihøgskolen, kvalifiserer til at det gis politimyndighet for å kunne utføre polisiære oppgaver på lik linje med politiutdannet personell. Denne anbefalingen er etter vår mening for dårlig utredet. Dette handler blant annet om bruk av makt, beredskap og handlingsplikten. Det er viktig at det utvikles komplementær kompetanse i politiet og at det eksempelvis kan settes sammen team på tvers av fagkompetanse, uten at alle har politimyndighet.

I høringssvaret støttet vi at det etableres et kunnskapssenter som legges til Politihøgskolen. Her gjennomføres forskningsbasert grunnutdanning og etter- og videreutdanning på et høyt faglig nivå. I tillegg har Politihøgskolen en faglig sterk forskningsavdeling. Vi er enige i at det må være et sterkt fokus på styrking av strategisk organisasjonsutvikling, virksomhetsstyring og ledelse.

Teknologiinvestering kan ikke gå på bekostning av ansatte

Videre er vi enige i at det er et behov for å styrke politiets kapasitet gjennom utvikling av teknologi- og digitaliseringsbaserte verktøy. Denne investeringen er helt nødvendig og det må tildeles tilstrekkelig økonomi til dette uten at det går på bekostning av antall ansatte i politiet. Slik det ser ut tar det mange år å få på plass nødvendig utstyr og det vil være helt feil å redusere antall politiutdannede for å få dette til. I «Lystadrapporten» anbefales det at antall ansatte som utfører oppgaver som kan ivaretas gjennom digitale plattformer - for eksempel ulike forvaltningsoppgaver, skal reduseres. Konsekvensene av dette er ikke begrunnet godt nok i rapporten.

Støtter ikke nedtrekk til fordel for annen kompetanse

Politiets Fellesforbund er enig i at politiets kapasitet til krisehåndtering må styrkes og responskvalitet i distriktene må vurderes opp mot trusselbildet. I høringssvaret understreket vi at det er det lokale politiet som må håndtere akutte hendelser og kriser i første omgang og det er denne kapasiteten som først må fremst må styrkes. Nedtrekk av politiutdannede til fordel for ansettelse og utdanning av personer med annen og nødvendig kompetanse – vil kunne påvirke politiets totale beredskap negativt.

I rapportens siste del trekkes det opp fire bemanningsalternativer slik at det skal være mulig å gjennomføre utvalgets anbefalinger. Premissene er følgende:

  • Generell bemanningsøkning.
  • Reduksjon av antall ansatte med Politihøgskoleutdanning.
  • Nedbemanning av støttefunksjoner og sivile kjerneoppgaver gjennom digitalisering.

Underbemanning av politiutdannet personell

Samtlige alternativer innebærer ulike forslag på nedtrekk av politiutdannede og økt antall ikke politiutdannede til å utføre polisiære kjerneoppgaver. Konsekvensen av dette kan bli at mangelfullt utdannet personell blir en del av totalberedskapen. I tillegg gis det en oversikt over reduksjon av antall ansatte som utfører forvaltningsoppgaver, sivil rettspleie og støttefunksjoner. Samtlige modeller foreslår en økning av det totale antall ansatte som skal stå i samsvar med befolkningsøkningen. Videre legges det opp til at samtlige politiutdannede fra Politihøgskolen ansettes i politiet.

I vårt høringssvar advarte vi mot nedtrekkene som foreslås for politiutdannede. Spesielt fordi politidistriktene sliter med underbemanning av politiutdannet personell. Vi støtter rekruttering av personer med annen og nødvendig kompetanse til å sikre politiet best mulig kompetanse for å utføre samfunnsoppdraget best mulig.

Videre oppfølging av «Lystadrapporten»

Justisdepartementet arbeider nå med en Stortingsmelding som en videreføring av beskrivelsene og anbefalingene i «Lystadrapporten». Etter planen skal denne meldingen være ferdig skrevet i desember 2018. I september var Politiets Fellesforbund i møte med representanter fra Justisdepartementet som skriver Stortingsmeldingen. Her utdypet vi våre synspunkt fra vårt høringssvar. Der formidlet vi at vi ønsker å være en konstruktiv bidragsyter i fortsettelsen av dette viktige arbeidet.

Politiets Fellesforbund kommer til å følge tett på arbeidet med Stortingsmeldingen, skrive høringssvar og delta i debatter når den tid kommer. Videre vil vi sørge for bred involvering av våre lokallag og tillitsvalgte. Det er naturlig at dette blir et sentralt tema på Politiets Fellesforbunds kongress i 2019.

Faktaboks Lystadrapporten

Rapporten «Politi- og lensmannsetatens kapasitets- og kompetansebehov de kommende ti-årene» til høring, den såkalte «Lystadrapporten» ble lagt frem i januar. Rapporten beskriver forslag til hvordan politiets kompetanse og kapasitet kan styrkes for at etaten skal løse samfunnsoppdraget best mulig i fremtiden.

Politidirektoratet fikk i juni 2017 i oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet å vurdere politi-og lensmannsetatens kapasitets- og kompetansebehov de kommende tiårene. Direktoratet satte tidlig i høst ned en arbeidsgruppe fra distrikter og særorgan.

Denne har bestått av:
Leder Joakim Lystad, spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet.
Marit Stigen, tjenesteenhetsleder i Trøndelag politidistrikt.
Lars Blix Olsen, politiinspektør fra Finnmark politidistrikt.
Lars Fredrik Bråten, politiadvokat fra Sør-Vest politidistrikt.
Monica Lægreid, seksjonssjef i Øst politidistrikt.
Erik Eriksen, seksjonssjef fra Oslo politidistrikt.
Stig Andersen, spesialetterforsker fra Oslo politidistrikt.
Merete Klingenberg, seksjonssjef Økokrim.

Kilde: politi.no