Det er liten tvil om at reformens aktiviteter, prosjekter og tiltak er krevende for både ledere og ansatte. Dette i takt med stor gjennomføringshastighet og høye ambisjoner for reformen, både fra politisk side, og mange igangsatte endringsinitiativ fra Politidirektoratet (POD) sin side. Partsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakersiden har også dette året, ved flere anledninger, blitt satt på prøve.
Alle politidistrikt er nå ferdige med gjennomføring av strukturelle-, organisatoriske og personalmessige endringsløp. Gjennomføring av personalløp er krevende, og har berørt mange av våre medlemmer også dette året. Politiets Fellesforbund har vært tett på medlemmene i disse prosessene fra lokalt og sentralt nivå, og flere har fått juridisk bistand. Det har vært gjennomført kurs- og opplæring knyttet til personalløpet for tillitsvalgte i hele reformperioden. I juni 2018 hadde samtlige distrikter iverksatt de nye organisasjonene med funksjonelle- og geografiske driftsenheter. Ledergrupper er på plass i alle de tolv distriktene, og prioriterte funksjoner fases inn. Den politiske enigheten for reformen sier at tjenestestedsstrukturen skal evalueres fire år etter at den er gjort gjeldende, dette vil Politiets Fellesforbund følge nøye opp.
Politiets Fellesforbund tett på
Politiets Fellesforbund har underveis i prosessen kommet med innspill, og påvirket med vårt budskap om framtidens politi, gjennom jevnlige møter med Justis- og beredskapsdepartementet og ulike politiske partier. Politiets Fellesforbund har deltatt i ulike styringsgrupper, og påvirket med vårt målbildet i ulike møter med Politidirektoratet.
Selv om de strukturelle delene av reformen er på plass, gjenstår det mye av reformarbeidet. Mange kvalitetshevende tiltak- og arbeidsmetoder står for tur. Politiets Fellesforbund har vært, og er tydelig på, at kvalitet skal prioriteres. Etterforskningsløftet er slik forbundet ser det, en svært sentral kvalitetsdel av reformen. På slutten av året skal etter planen blant annet digitale aktorater og digitale fengslinger tas i bruk, nye løsninger for anmeldelser på nett, og kunnskapsbasert patrulje være innført i alle distrikter.
De overordnede fasene i reformløpet går nå parallelt. Fundamentet er etablert med blant annet strukturen, og fasene med å realisere muligheter og hente ut gevinster pågår. Politiets Fellesforbund har vært tydelige på at gevinstuttak, i form av økonomiske gevinster, er svært krevende å ta ut, før effektene av reformen viser seg. Dette vil ta tid.
Varsko fra samtlige politidistrikt
Flere ledere, medarbeidere og tillitsvalgte i Politiets Fellesforbund har varslet om krise i distriktene. Virkelighetsbeskrivelsene gir et alvorlig bildet preget av blant annet helsefarlig arbeidspress, høye restanser på alvorlig og prioritert kriminalitet, og lav bemanning. Politiets ansatte opplever at det er færre mannskap og patruljer ute blant folk. Politiets Fellesforbund mener dette bidrar til å svekke befolkningens rettssikkerhet. Politiets Fellesforbund er bekymret for at samfunnet ikke får et lokalt nærpoliti, slik Stortingets målsetning for reformen er. Flere lokal politikere og kommuner er avvente til reformen. Det er usikkerhet knyttet til hvordan politikontaktordningen vil fungere i praksis og om den lokale forankringen blir god nok, spesielt der hvor lensmannskontorer er nedlagt. Politiets Fellesforbund er bekymret for om reformprosessene vil gi befolkningen et enda bedre politi.
Vært tydelige i media
Gjennom en rekke medieoppslag har Politiets Fellesforbund, på alle nivå arbeidet målrettet og systematisk for å få fram vårt budskap. Mange lokallag har arbeidet godt med å få frem budskapene lokalt. Flere har hatt medieoppslag som har fått mye oppmerksomhet og lagt premisser for videre diskusjon. Blant annet har Politiets Fellesforbund gjennom sommeren hatt stort fokus på hvilke konsekvenser det gir når restanser på alvorlige saker øker, som følge av lav bemanning.
Budsjettvinner med stor økonomisk etterslep
Politiets Fellesforbund ønsker at norsk politi skal lykkes og bli enda bedre til å ivareta samfunnsoppdraget. Politi- og lensmannsetaten har så mange dyktige og engasjerte ansatte som fortjener annerkjennelse for deres viktige og gode arbeid. Krav og forventinger må derfor stå i samsvar til hverandre. Det er ikke tilfellet i dag, men dette er ikke ene og alene en konsekvens av reformen. Selv om politiet gjennom flere år har blitt utropt til å være en budsjettvinner, er det økonomiske handlingsrommet i distriktene svært begrenset. Dette skyldes blant annet store IKT etterslep og stor grad av øremerking. Det er også slik at politiet, midt i reformgjennomføringen trekkes for effektivisering- og avbyråkratiseringsreformen, samtidig som det er krav om oppbemanning. Politiets Fellesforbund har vært tydelige på at dette regnestykket ikke går opp. Det er forventet at politiet får mindre tildelinger i årene framover. Politiets Fellesforbund mener dette er svært bekymringsfullt. Politiets Fellesforbund mener det må være en tilstrekkelig bemanning som står i forhold til forventninger, krav og framtidens politirolle. Dette betyr også at nyutdannede må sikres jobb etter endt utdanning. Skal befolkningen få de tjenester de har krav på, må også tildelinger stå i forhold til dette.
Ambisjonene må tilpasses økonomien
Difi, på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, evaluerer reformen gjennom et fireårsløp. I mars 2018 kom statusrapporten for arbeidet med reform fra forutgående år. Difi pekte på utfordringer med videre gjennomføring av reformen, og anbefalte blant annet at både Justis- og beredskapsdepartementet og politiet selv må sikre god balanse mellom reformtiltak og økonomi. At ambisjonene må avpasses til hva som er økonomisk mulig. Det ble også anbefalt at målkonflikter og spenninger i reformen må avveies og balanseres. Det gjelder spesielt balansen mellom spesialisering og økt lokal tilstedeværelse.
Kompetansen på sikres på gjenværende tjenestesteder
I april 2018 behandlet Stortinget representantforslag om å styrke det lokale politiet (jf. Innst. 143 S (2017-2018)). Det ble fattet vedtak om at regjeringen skal sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen. Videre at Stortingets føringer følges opp, og sikre at politiets tjenestesteder er tilstrekkelig bemannet til å kunne være aktivt tilstede der folk er. Politiets Fellesforbund har uttrykt vår bekymring om dette lenge. VI mener det er avgjørende at innholdet på de gjenværende tjenesteenhetene og tjenestestedene sikrer et bredt spekter av tjenester til befolkningen. Det må være en reell forpliktelse om et godt lokalt forankret nærpoliti med tilstrekkelig kompetanse og ressurser til blant annet kriminalitetsforebyggende arbeid.
Partsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakersiden har også dette året blitt satt på prøve. Politiets Fellesforbund mener det er manglende kunnskap og kompetanse om lov- og avtaleverk, og synes det er beklagelig at arbeidsgiversiden ikke ser verdien av et godt partsforhold med reell medbestemmelse. I mars 2017 ble det fattet vedtak hvor Stortinget ba regjeringen sørge for at arbeidsmiljøloven og Hovedavtalens intensjoner knyttet til ansattes og organisasjoners medbestemmelse blir fulgt, med tanke på implementering av politireformen. Politiets Fellesforbund mener dette var et sterkt signal om manglende involvering, eierskap og medbestemmelse i reformgjennomføringen, noe som er svært alvorlig for politiet og norsk arbeidsliv. Politiets Fellesforbund har løftet fram en rekke saker igjennom det siste året som viser at lokal- og sentral arbeidsgiver ikke tar dette på tilstrekkelig alvor. Dette kan ikke Politiets Fellesforbund akseptere og vil fortsette å følge dette i de sporene som er nødvendig.