Politiets Fellesforbunds innspill til Statsbudsjett 2019 startet på nyåret og har gått som en rød tråd gjennom vårt politisk arbeid det siste året.
Arbeidet knyttet til statsbudsjettet er å gjenfinne i all kontakt Politiets Fellesforbund har hatt med sentrale politiske beslutningstakere gjennom landsmøteperioden. I tillegg var vår debatt sammen med Tankesmien Agenda og debatten under Arendalsuka innrettet mot statsbudsjettet og våre to hovedprioriteringer.
Da Statsbudsjettet for 2019 ble fremlagt 8. oktober var Politiets Fellesforbunds umiddelbare kommentar at budsjettforslaget ikke samsvarer med behovet i etaten. Politiets Fellesforbund ba om 800 millioner kroner på 2019-budsjettet for å nå politiske mål om to polititjenestemenn- og kvinner per 1000 innbygger innen 2020, og 200 millioner for å kompensere for inntektstapet etterforskere har sammenlignet med politifolk i operativ tjeneste.
Politiets Fellesforbund var ikke fornøyd med det kun var foreslått 50 millioner for å få politistudentene ut i jobb da det er langt unna behovet.
Løftebrudd om jobbgaranti
Politiets Fellesforbund fremforhandlet 131 millioner til studentene i fjor, og var tydelig på at dette ikke var nok til å få alle ut i jobb. Vi ser at det går lengre og lengre tid før de som går ut etter 3 år på Politihøgskolen får jobb, og det er stadig færre som får fast jobb. Regjeringens gjentatte jobbgaranti anser Politiets Fellesforbund derfor som et løftebrudd. I tillegg til dette var det ikke foreslått en reell økning i budsjettet til politidistriktene, som allerede per august ligger an til å gå over 200 millioner i minus.
Politiets Fellesforbunds konklusjon på det det foreslåtte statsbudsjettet er i realiteten en nedbemanning av norsk politi.
Ingen satsing på etterforskerne
Politiets Fellesforbund har også bedt om 200 millioner kroner for å sikre en anstendig lønn til etterforskere for å motivere og beholde etterforskere. Dette er ansatte i politietaten som jobber med organisert kriminalitet og alvorlig kriminalitet, som blant annet grove voldssaker, voldtektssaker og overgrep mot barn. Etterforskningskapasiteten i dag er for dårlig i landets politidistrikt. Politiets Fellesforbund synes derfor det er alarmerende at det ikke ligger en krone i statsbudsjettet til å løfte etterforskerne.
Spisset beredskap på bekostning av nærpolitiet
Politiets Fellesforbund mener det er positivt at regjeringen satser på den spisse beredskapen og bevilger penger til beredskapssenteret, nye politihelikopter og objektsikring. Men vi blir bekymret når vi for andre år på rad ser at denne satsingen går på bekostning av politisatsingen ute der hvor folk bor og oppholder seg.
Dette vil gå ut over både etterforskningskapasitet og den operative beredskapen og direkte ramme rettssikkerheten til folk. Politiets Fellesforbund mener at satsingen på den spisse beredskapen burde blitt finansiert utenfor politibudsjettet.
Politiske møter
Politiets Fellesforbund gjennomførte politiske møter med Høyre, FrP, Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Krf i oktober og november samt budsjetthøringen i justiskomiteen 25. oktober for å få gjennomslag for våre to hovedprioriteringer med følgende budskapsplattform:
- 800 millioner for å nå målet om 2 politi per 1000 innbyggere innen 2020.
- 200 millioner som kompenserer for inntektstapet for politibetjenter som arbeider med etterforskning i forhold til politibetjenter som arbeider operativt.
Derfor må politistudentene sikres jobb
Politiets Fellesforbund mener at bemanningssituasjonen i politiet er svært bekymringsfull. Politidistriktene har ikke økonomi til å bemanne i tråd med nærpolitireformens intensjoner og politistudenter uteksamineres til arbeidsledighet. Færre nyutdannede har fått jobb sammenlignet med foregående år.
Politihøgskolestudentene som uteksamineres må sikres jobb. Politibemanningen må økes i tråd med politiske mål om to politi per 1000 innbyggere innen 2020. Politiets kapasitet til lokal beredskap må styrkes.
- Tall fra tredje kvartal 2018 viser at kun 41,8 prosent av studentene som bestod eksamen våren 2018 har fått jobb i politiet ved utgangen av september. Tilsvarende tall for 2017 var 51,9 prosent. Kun 12,1 prosent av 2018-kullet har fått fast jobb i politiet.
- For studentene som gikk ut våren 2017 har 84,6 prosent stilling i politiet ved utgangen av september 2018. Kun 61,4 prosent av disse har fast jobb i politiet.
- Tall for 2016-kullet viser at 93,4 prosent har stilling i politiet. Kun 81,7 av disse har fast jobb i politiet.
Budsjettbegrunnelse 1: For å nå målet om 2 politi per 1000 innbyggere per september 2018 vil det vært behov for å ansette 424 politistillinger til en kostnad på ca. 450 millioner.
For å nå målet om to politi per 1000 innbyggere på politidistriktsnivå per september 2018 vil det vært behov for å ansette 1509 politistillinger til en kostnad på ca. 1, 6 milliarder.
Budsjettbegrunnelse 2: Hvis det forutsettes at alle politistudentene som er uteksaminert fra Politihøgskolen i de fire siste årskullene skal være i jobb, utgjør dette 510 politistillinger som ikke har fått stilling i politiet per september 2018 til en kostnad av ca. 533 millioner.
Budsjettbegrunnelse 3: Her er Politidirektoratets egen ressursanalyse for 2017 knyttet til oppbemanning av antall årsverk for å 2 per tusen og årlige kostnader knyttet til dette. Her estimerer analysen en merkostnad knyttet til oppbemanning på 800 millioner.
Budsjettbegrunnelse 4: Politiets Fellesforbund har innhentet analyser fra politidistriktene som i august 2018 viser et merforbruk på over 200 millioner. Gitt at den negative utviklingen fortsetter ut året, vil en prognose innebære et merforbruk på anslagsvis 300 millioner. Budsjettbegrunnelse 1 til 3 og denne begrunnelsen vil innebære et totalt budsjettbehov på 800 millioner.
Må løfte etterforskerne
Mangelen på etterforskningskapasitet svekker rettssikkerheten og tryggheten til befolkningen. Vi kan ikke godta at det fortsetter slik. Politiets Fellesforbund arbeider for at etterforskningsfaget styrkes for å ivareta rettsikkerheten til innbyggerne ved å rekruttere, beholde og etterutdanne nok etterforskere som gis en anstendig lønn.
For å lykkes med etterforskningsløftet, må det settes inn tiltak for å forbedre rekruttering, øke kompetansen og styrke rammebetingelsene. Tall fra politidistriktene tyder på at saksbehandlingsrestansene øker som en konsekvens av mangelfull etterforskningskapasitet.
Flere publikasjoner tilbake over tid avdekket lav prioritet av etterforskningsområdet, høyt arbeidspress, manglende mulighet for karriereutvikling, utilfredsstillende lønnsnivå, lavt fokus på kontinuerlig kompetanseutvikling, manglende rutiner og kultur for læring og evaluering, fravær av nasjonale standarder, svak evne til å håndtere elektroniske spor og manglende IKT-støtte for etterforskning.
Etterforskningsløftet, en kvalitetsreform i nærpolitireformen, har 3 hovedfokus: Styrket initialfase og etterforskningsledelse, system for kontinuerlig fagutvikling og system for kontinuerlig utvikling av medarbeidere.
Når det gjelder de 2 første punktene er flere leveranser ferdige.
Vedrørende punkt 3 er det behov for tiltak knyttet til karrieresystem og lønn.
Lykkes vi ikke med dette klarer vi ikke å beholde etterforskerne våre, og kvaliteten og effektiviteten blir for lav. Fortsatt lav status og høy turnover på etterforskningsområdet vil motvirke effekten av kvalitetstiltakene.
Budsjettbegrunnelse: Politiets Fellesforbund har gjort en beregning på hvor stor forskjell det er mellom hva en politibetjent som arbeider som etterforsker har i gjennomsnittlig lønn og hva en politibetjent som arbeider operativ har i gjennomsnittlig lønn. Med et anslag på 2500 årsverk til etterforskning og et lønnsgap som er beregnet til ca. 80.000 kr vil dette innebære en kostnad på ca. 200 millioner.
Alle komiteenes budsjettinnstillinger skal være ferdig behandlet i Stortinget senest 15. desember.
