Forord fra forbundsleder Sigve Bolstad

Vi legger bak oss en landsmøteperiode som har vært utfordrende. Reformen krever sitt, og i sommer meldte 11 av 12 politidistrikt om krisetilstander. Dette er ikke en situasjon vi som fagforening kan godta, verken for de ansatte i etaten eller samfunnet for øvrig.

Det gjøres utrolig mye godt arbeid i politiet. Norsk politi er under utvikling, og en god del av dette er helt nødvendig. Men når det kommer til en del ting så ser vi at det er et forbedringspotensial, og det er dette vi ønsker å sette et søkelys på, da vi mener dette er helt avgjørende momenter for en god polititjeneste – både i etaten og for samfunnet.

Situasjonen som har blitt beskrevet i media med underbemanning, høyt arbeidspress og lang behandlingstid på saker er en varslet krise, som vi gjentatte ganger tatt opp med både Politidirektoratet og politikerne.

Budsjettet betyr nedbemanning

År etter år er politiet blitt kalt budsjettvinner. Når vi påpeker at situasjonen er svært utfordrende blir vi presentert med tall som viser flere ansatte, rekordstore bevilgninger og satsingen på politiet. Men hvordan kan det da ha seg at ansatte jobber seg syke i mangel på ressurser og politidistriktene går med dundrende underskudd? Det høres svimlende mye ut at politiet har fått 20 milliarder kroner over statsbudsjettet, men problemet er jo ganske enkelt at de pengene som kommer inn ikke er nok til å dekke opp det som går ut. Politiets Fellesforbund har gått hardt ut og kalt budsjettet en nedbemanning av norsk politi og en provokasjon, og vi er oppriktig bekymret for hvilken polititjeneste vi blir sittende igjen med hvis forslag til statsbudsjett blir stående.

Studentene får ikke jobb

Blant annet frykter vi at situasjonen blir, om mulig, enda tøffere for alle de flinke politimenn- og kvinner som går ut av Politihøgskolen. Frp gikk til valg med løfte om jobbgaranti til studentene. Etter fem år med Frp-regjering er denne er langt fra innfridd – faktisk har situasjonen blitt verre for de som utdanner seg til politi. Når ferske tall fra Politidirektoratet viser at kun fire av ti som gikk ut fra Politihøgskolen til sommeren er i jobb etter tre måneder er dette svært bekymringsfullt. I 2018 bevilget regjeringen, etter iherdig lobbyvirksomhet fra Politiets Fellesforbund, 131 millioner kroner til nyansettelser. I forslag til statsbudsjett for 2019 er det kun foreslått å bruke 50 millioner på dette. Med den ansettelsesandelen man har i dag vil ikke regjeringen kunne nå målet om to politi per 1000 innbygger innen 2020. Dette er et løftebrudd ovenfor både studentene, etaten og befolkningen.

Trenger variert kompetanse i etaten

I tillegg ser vi at det er behov for ytterligere spesialisering av politiutdannede og tilførsel av annen spesifikk kompetanse for å sikre komplementær kompetanse og økt kapasitet. Den såkalte Lystadrapporten inneholder flere anbefalinger for hvordan utvalget mener dette kan gjøres. Politiets Fellesforbund er enig i at politiet skal endres i takt med samfunns- og kriminalitetsutviklingen og at politiets kompetanse og kapasitet må videreutvikles for å kunne håndtere oppgavene best mulig. Men vi er tydelige på at dette skal skje i tillegg til å øke politikompetansen, ikke på bekostning av. I vårt høringssvar er vi tydelige på at bachelorutdanningen må bestå, og mener at generalisten skal være hovedaktøren i norsk politi. Politiets Fellesforbund kommer til å være tett på denne diskusjonen.

Etterforskningsfaget må løftes

Et tryggere samfunn krever at etterforskningsfaget styrkes, og dette må skje ved å rekruttere, beholde og etterutdanne nok etterforskere som gis en anstendig lønn. Når flere av våre lokallag melder om økning i sykemeldinger, og til og med at hovedverneombudet har vurdert å stenge ned etterforskningsavdelinger på grunn av helsefarlig arbeidsforhold må det tas grep. Vi bad derfor om 200 millioner over statsbudsjettet for å øke lønnen til etterforskerne til et anstendig nivå som man kan leve av. Dessverre fikk vi kroner null. Når vi samtidig ser at saksbehandlingstiden i de mest alvorlige sakene øker, og får tilbakemeldinger om at etterforskningsavdelingene hver dag må gjøre knallharde prioriteringen på hvilke saker de skal jobbe med, håper og tror jeg også politikerne etterhvert vil se at dette er en situasjon vi ikke kan leve med.

Seier i reisetidssaken

Heldigvis ser vi at det lønner seg å si ifra. I juni fikk vi medhold i Høyesterett i den såkalte Reisetidssaken. Dette satte punktum for et rettsløp som startet tilbake i 2013 da en polititjenestemann fra Sogn og Fjordane, med Politiets Fellesforbund som partshjelp, gikk til sak mot staten på grunn av fortolkningen av statens reisebestemmelser og politiets arbeidstidsreglement. Høyesterett kom til at ansatte som står til arbeidsgivers disposisjon og som blir sendt på reise kan definere reisetiden som arbeidstid.

Ulovelig omgåelse av særaldersgrensene

Politiets Fellesforbund varslet også i september om rettslige skritt. Denne gang mot staten for ulovlig omgåelse av særaldersgrensene, etter at Politidirektoratet ga føringer til politidistriktene om å lyse ut en rekke politilederstillinger med sivile stillingskoder. Føringene bestod i at lederstillinger på nivå 3 og 4 skal ansettes som seksjonssjefer i stillingskode 1211. På denne måten unnlater arbeidsgiver å benytte de politifaglige stillingskodene som er fremforhandlet av staten og hovedsammenslutningene, selv om de aktuelle stillingene etterspør politifaglig formal- og realkompetanse, og selv om stillingene skal gis full politigrad. Politiets Fellesforbund mener at Politidirektoratet har foregrepet kommende behandling av særaldersgrensene på denne måten, og etter flere forsøk på dialog i denne saken så vi oss nødt til å gå rettens vei.

At vi må gå rettens vei i flere saker illustrerer hvordan forholdet mellom arbeidsgiver og fagforeningene har tilspisset seg. Vi opplever stadig mindre involvering og medbestemmelse, samt forsøk på å innskrenke allerede fremforhandlede avtaler i etaten.

Stolt av de ansatte og tillitsvalgte

Som forbundsleder er jeg stolt over å lede et forbund som favner så bredt og at vi derfor kan ha et enda større helhetsperspektiv for etaten. Våre dyktige tillitsvalgte, både sentralt og lokalt, står på til medlemmenes beste. Jeg er også svært stolt over medlemmene våre, både sivile, politi og ledere, som hver eneste dag gjør en viktig innsats for trygghet og rettssikkerhet for befolkningen. De ansatte har i denne reformperioden strukket seg lengre enn noen kan forvente for å levere en god polititjeneste samtidig som man er midt i en omstilling.

Som forbundsleder lover jeg at vi i Politiets Fellesforbund i kommende landsmøteperiode skal gjøre det vi kan for at de ansatte skal måtte strekke seg mindre i tiden fremover. Ved å jobbe for flere ansatte i etaten, anstendig lønn, gode særavtaler og bedre økonomi i politidistriktene.